«Jeg har ikke forklart godt nok!» sier Hareide (Krf) etter at han kom tilbake til jobb. Det gjelder naturligvis reservasjonsretten eller reservasjonsmuligheten for fastleger når det gjelder å henvise en kvinne til abort. (eller sette inn prevensjonsmiddelet spiral)
«Jo da, Hareide; du har forklart godt nok. Vi gjennomskuet forslaget ditt,» sier jeg. Og legger til at jeg føler meg fornærmet på alle kvinners vegne av det kvinnesyn du legger for dagen. Du underkjenner oss. Indirekte sier du at vi ikke er i stand til å fatte beslutninger, vi vet ikke vårt eget beste og bør være satt under administrasjon. I alle fall om vi er gravide. Beslutninger av alvorlig karakter er vi ikke i stand til å fatte. Virker det som om du mener. Kvinner er ikke likeverdige menn. Jeg føler det som om vi er annenrangs mennesker.
Tro meg, jeg vet at kvinner kan, både administrere seg selv og fatte beslutninger av alvorlig karakter. Vi kan tenke og konsekvensutrede hva en graviditet innebærer. For oss selv, for det eventuelle barnet og for familien rundt oss. Det er ikke slik at vi føler oss en smule gravid, misliker det og iler til legen for å få abort. Beklager å måtte forklare det. Men det ligger omtanke bak beslutningen. Enten man vil fortsette svangerskapet eller avslutte det. Om man skal ha utført et svangerskapsavbrudd innen de 12 første ukene skal man ikke være nødt til å lete seg gjennom et register for å se om fastlegen har reservert seg. Man skal kunne kontakte sin fastlege i forvissing om å bli ivaretatt på best mulig måte. For etter de første 12 ukene er man tilbake til det gamle nemdsystemet, fra tiden før kvinner fikk rett til selvbestemt svangerskapsavbrudd.
Det gjentas til kjedsommelighet at det ikke er noen abortkamp, men en samvittighetskamp for legenes del. Tenk det da, Hedda.
Fastlegeordningen skal sikre alle en god førstelinjetjeneste i helsevesenet. Man skal ha EN lege å forholde seg til. I førstelinjetjenesten, hvor man møter en almenlege. Hver enkelt kommune tegner en avtale med en lege om at han eller hun skal være denne førstelinjetjenesteyteren. Og betaler en sum, per capita, til legen. Kun for at navnet til pasienten skal føres på vedkommende leges liste. Så blir legen en fastlege. Min fastlege, min datters fastlege eller min datterdatters fastlege. Som skal ivareta meg, min datter eller datterdatter på beste måte. Uten moralske pekefingre, uten å påtvinge noen av oss «sin samvittighet». Men sende oss videre i helsesystemet etter hva vi har behov for. Dette ligger i stillinginstruksen for fastleger.
«Det er ikke abortkamp, rettighetene til selvbestemt abort ligger fast!» sier selvsamme Hareide. Men han har glemt en vesentlig del. Han har glemt at fastlegeordningen ikke er en rettighet. En hver lege kan være lege etter avlagt eksamen. Men ikke alle leger kan være fastlege. En almenpraktiker, som fastlegen, utfører ikke aborter. En almenpraktiker er en «allround»-lege. Og en fastlege er en almenpraktiker.