Har det norske samfunnet blitt så vanskelig å leve i at unge ønsker seg tilbake til middelalderen, klare regler, tydeligere grenser og mindre ansvar for egne valg?
Jeg spør for det er vel ikke til å komme fra at mange unge, selv her i Norge, ser til Koranen og islam. Og velger en middelaldersk levemåte (vel og merke med en dash av moderne teknologi) i stedet for vårt daglige liv i Norden.
Har det blitt for mange valg, lagt på for unge skuldre, med for store krav om perfeksjonisme?
Ønsker de kort og godt et enklere liv, hvor de fleste valg er avgjort i følge en bok? Har grensene blitt for vage? Er den sosiale samhandlingen så fragmentert at de føler seg «hjemløse» i samfunnet? Det får være nok spørsmål for denne gangen.
Det kommer flere og jeg håper noen har noen tanker å dele med meg. Har du?
