Når dagen bare er et vagt løfte om lys over åskanten, kan det være godt å pusle med de tankene man har. Ikke de store og dyptpløyende som: «Hvem er jeg? Hva er jeg? Hvor går vi hen?» Men hverdagstanker om valg. Og hvilke valg jeg vil ta, for akkurat denne dagen. Skal jeg velge å sukke lett, tenke at det bare er enda en dag nærmere døden? Skal jeg velge å ville dagen god? Skal jeg velge å se med forventning på hva dagen bringer?
For å si det rett ut. Det er enda en dag nærmere døden. Uomtvistelig. Akkurat som dagen i morgen vil være og neste dag og neste dag, om man får en ny dag. Lite å gjøre ved og ikke noe å sukke over. Tror jeg.
Ville dagen god, kan jeg gjøre til et visst punkt. Jeg kan velge å ta en hver hendelse og et hvert utsagn som velment og med vilje om å være snill, med meg og mine tanker og omgivelser. Jeg kan snu søndagssiden til. Kanskje tolke bort det som eventuelt støter eller harmer? Men det er ikke alt man kan eller skal tolke bort, hverken av det som støter eller harmer. Men jeg kan fortsatt ville dagen god, selv om jeg blir støtt eller harm.
Forventninger har man, stadig vekk. Ikke alltid av det positive slaget, men forventning likevel. Og så er det noe med forventninger og selvoppfyllende profetier. Jeg har sikkert skrevet noe om det også, tidligere. Forventer jeg en «bånn i bøtta dag», så får jeg nok det. På et eller annet vis. Forventer jeg en helt vanlig dag med overraskelser av ulikt slag, så får jeg nok det også. Men spenner jeg forventningsbuen for hardt og venter en heidundrende jublende dag, må jeg nok jobbe beinhardt for at det skal kunne skje eller kanskje gå fullstendig i baklås når kvelden kommer. Fordi dagen ikke ble som forventet og ønsket. Farfar pleide å si: «Vær varsom med hva du ønsker deg, det kunne gå i oppfyllelse.» Men det gjaldt kanskje ikke dagens beskaffenhet?
Så er det dagen i dag, 1. påskedag. Jeg vil ville den god. Jeg velger det. Jeg velger å tro at dagen i dag, når den kommer for fullt, har med seg solskinn, glade katter, en opplagt den beste av oss, blomster som strekker seg mot solen og duften av nyvasket genser, tørket i gårsdagens sol. Jeg velger å tro at kaffen smaker godt, at jeg ser enda en sitronsommerfugl, eller to, at ekornene leker seg i hagtornen og at din dag blir like god som min.
Ha en vakker søndag, med gleder som skaper gode minner, god kaffe og en klem fra meg. 