Hva jeg venter på? At valglokalet skal åpne. Jeg fant ut at det var like greit å få lagt stemmesedlene ned i urnen, først som sist. Men jeg tror ikke jeg kommer til å pynte meg så veldig.
Jeg tenker på stemmeretten som vi tar så selvfølgelig og bruker eller lar være. Bakgrunnen for at jeg skal kunne slippe mine valgsedler i urnen finner du her:
11. juni 1913 ble forslaget vedtatt i Stortinget, enstemmig og uten debatt. Grunnlovens § 50 fikk nå følgende ordlyd: ”Stemmeberettigede ere de norske Borgere, Mænd og Kvinder, der have fyldt 25 Aar, og som have været bosatte i Landet i 5 Aar og opholde sig der.”
Det var ikke 4 år mellom hvert valg, som nå, men 3. Det var etter 1945 man begynte å holde valg hvert 4. år.
Tilbake til farmor.Hun var et meget politisk menneske (som sin mann) og hadde sine preferanser når det gjaldt politikk. Dagen før valget var hun hos sin mor og og de snakket valg. Det ble ofte ganske hete diskusjoner mellom mor og datter, når det gjaldt politikk.
Valgdagen opprant og farmor (og farfaren til den beste av oss) gjorde seg klare til å stemme for aller første gang. Farfar tok på seg dress og hatt og farmor fulgte opp med det beste hun hadde. De sto i kø, for å avgi sin stemme. Det fleste hadde gjort som dem, kledt seg opp og pyntet seg. Det var høytidelige saker.
Jeg behøvde ikke vente til jeg var 25 før jeg kunne stemme. det holdt med 21, siden ble det 18 år som ble grensen og nå snakker man om 16. Uansett.
Jeg kipper på meg skoene og finner en paraply og tasser avsted Snart. Godt valg, vakker dag og god kaffe.